Tante Reisende Linux: 10 ting du ikke visste om kosthold

Ernæring. Et skikkelig hot buzzword i dagens Norge. Selv om kostholdet vårt i større og større grad baserer seg på halvfabrikata og ferdigmat, finnes også det en utvikling i retning av økt bevissthet når det gjelder kosthold. Matintoleranse, økologiske tomater, vegetarianisme og lavkarbo er konsepter de fleste er kjent med. Jovisst drikkes det mye brus, og kanskje er vi ikke like flinke til håndheve lørdagsgodt-policyen. Kanskje er Grandiosa den norske nasjonalretten, men rett skal være rett; etter en måned i Bolivia innser jeg mer og mer hvor mye vi faktisk har å gå på hvis vi kjører en sammenligning mellom de to landene. Her er det for eksempel helt utenkelig å drikke kaffe eller te uten sukker. Og vi snakker sukker. I mengder. Fire skjeer minimum. Så, for å gi et lite inntrykk av hva slags tanker man har rundt kosthold her til lands, har jeg lagd en liten liste over ting bolivianerne har lært meg siden jeg kom.

1. Du legger ikke på deg av sukker.
Dette ble jeg fortalt da jeg under en dugnad tok meg en kopp kaffe, og skvatt litt til over hvor søt den var, og bemerket det.
2. Kneip = grovbrød.
Det spises ikke mye brød som ikke er loff eller fine rundstykker, og det "grove" som er å få kjøpt, er jaggu ikke noe å skrive hjem om.
3. Ris er en grønnsak.
Jepp, true story.
4. Sukker er bra for hjernen.
Viktig kunnskap som ble videreformidlet til meg av medbrigadist Hanna.
5. Hvis man har høyt kolesterol, er det viktig å begynne på en diett bestående av mye frukt og grønnsaker. Men man kan jo såklart ikke leve sånn resten av livet.
I radioen der jeg jobber, kommer det hver torsdag leger innom for å gi tips til lytterne. Dette var ett av dem.
6. Man kan godt holde et 10 minutters foredrag om do's and dont's i forhold til diabetes, uten å noen gang bruke ordet "sukker".
Jeg, derimot, bruker det over en lav sko. Dere har kanskje merket det.
7. Det er uproblematisk å gi barn cola på tåteflaske.
Jeg tror bolivianske tannleger har det ganske travelt.
8. Hvis det ikke kan frityrstekes, er det ikke mat.
Løkringer er én ting, men å behandle brokkoli på samme måte, er å dra det litt langt, spør du meg.
9. Det beste botemiddelet for dårlig mage, er hvit mat.
Ja, selvfølgelig er det fargen på maten som bestemmer hvilke egenskaper den har og hva den duger til.
10. To typer kjøtt er bedre enn bare én type kjøtt.
Kylling og svin passer godt sammen, og skinkebiter i risen må man ha.

Vin selges. Alle smaker.

Ellers er det i dag nøyaktig én måned siden jeg kom til Santa Cruz, og det er litt sprøtt. Noen dager er går tiden veldig fort, og andre dager er jeg sikker på at jeg må ha vært her mye lengre enn jeg faktisk har. Sist fredag tok jeg turen til Vallegrande, der Hanna og Håvard, to av mine medbrigadister bor og jobber. Det var en seks timer lang kjøretur langs noe som ikke alltid uten forbehold kunne kalles en vei, og etter bare én punkterin

g kom vi fram. Jeg reiste med Consuelo, Isabel og Maria, tre damer fra en feministorganisasjon her i Santa Cruz, som skulle opp for å organisere i forhold til Encuentro Social Alternativo, et stort sosialt forum som brigaden skal delta på i begynnelsen av oktober. Det viste seg ganske fort at de tingene de reiste opp for å gjøre, var ting folkene på rådhuset i Vallegrande allerede hadde planer om å ordne, og Hanna ble forholdsvis oppgitt da hun spurte damene om de hadde koordinert med den og den personen på det og det kontoret, og de ikke engang visste hvem det var.

Det beste som skjedde på hele turen, var nok at Maria, på bussterminalen i Santa Cruz, så noen papegøyeunger til salgs, og konkluderte med at de levde under så dårlige forhold at hun ikke hadde noe annet valg

enn å kjøpe en, putte den i en termosveske for suppekopper, ta den med i bilen og med jevne mellomrom mate den med banan fra sin egen munn. Ellers var besøket preget av dobbeltarbeid, forsentkomminger, utsatte møter og mangel på kommunikasjon og planlegging, men folk ser ut til å ha klokketro på at arrangementet kommer til å bli en suksess uansett, så da får vi vel bare tro på dem. At man venter 3000 besøkende til en liten by med 17000 innbyggere og 12 kafeer, er ikke noe å ta på vei for. At det bare finnes 400 ledige senger, og hele to offentlige toaletter, legger heller ingen demper på entusiasmen. Vi hadde forøvrig hørt rykter om at kommunen var i besittelse av én flyttbar do, og da vi kikket inn i bakgården til rådhuset fikk vi det jaggu bekreftet.