Bønder på bytur

Uke 39 har uten tvil vært en av de hyggeligste siden brigaden begynte. Forrige uke ble som nevnt avsluttet med beskjeden om at radio-Eduardo hadde reist til Brazil, så alt lå til rette for uregelmessigheter og gledelige overraskelser på løpende bånd.

På mandag kom medbrigadister Åsta og Eilif inn til byen fra sine hjem to landsbyer i Chiquitania, eller huttaheita, om du vil, og vi fikk høre historier om innendørshøner, menonitter, varme kilder, ekte storfamilier og verdens største hodelus. Et par dager senere kom de tilbake igjen,
etter å ha vært på tur med Colectivo Rebeldía,
feministorganisasjoen de jobber i, som driver mye
opplysningsarbeid på landsbygda, spesielt i forhold til HIV/AIDS-problematikk.

Åsta og meg, mette og fornøyde.

Torsdag kveld var vi bestemt på å oppfylle Eilifs ønske om sushi, og med adressene til fire forskjellige japanske restauranter i lomma var vi klare for ekspedisjon. Taxisjåføren virket en smule oppgitt over at vi ikke kunne vise veien bedre, men vi fant til slutt fram til den første restauranten. Stengt. Auda.
Vi lot oss imidlertid ikke stoppe, og satte kursen for andrevalget. Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at torsdag var såkalt "feriado", eller høytidsdag, på grunn av årsdagen til Santa Cruz fylke, og japanerne er tydeligvis nøye på fridagene. Etter å ha kjørt runden rundt hele byen viste det seg at alle gode ER tre, og vi satte oss forholdsvis fornøyde ned på restauranten med det
umiskjennelig japanske navnet "Ken". Maten gikk kanskje ikke inn i historien som en stor kulinarisk opplevelse, men saken var varm, og stemningen var på topp

Noe bolivianerne har skjønt, er at det ikke er noen vits i å ha fri på torsdag, for så å gå på jobb på fredag. Dagen etter var dermed også fri, og vi benyttet sjansen til å tusle rundt i byen, og da vi kom tilbake til huset til José, vår fantastiske koordinator, hadde jaggu Håvard og Hanna tatt turen ned fra Vallegrande for å få en helg med byliv og kos. På én eneste lørdag greide vi å presse inn blant annet tre frisørtimer, ett kinobesøk, utallige taxiturer, to besøk på skjønnhetssalong (der Håvard fikk 10 poeng for "openmindedness"og guts til å prøve de rareste ting), og, etter mye om og men, én mexicansk restaurant.

Erika Paola og Eilif. Skeptiske.

Det kan av og til være en utfordring å gå ut for å spise, og jeg tror kanskje at jeg aldri kommer til å skjønne dette med åpningstidene. Konseptet er "almuerzo", et slags middagsmåltid midt på dagen, da alle har to eller tre timer pause for å dra hjem eller ut og spise. Så, hvis alle skal ha pause, hva skjer da med restaurantene? Svaret er at det ikke finnes noe godt svar. Kommer vi i almuerzoen, er det stengt på grunn av almuerzo. Kommer vi etter almuerzoen, er det stengt fordi det ikke er almuerzo lenger. Forstå det den som kan. Men, bak skyene er det alltid en blå taco, og maten var faktisk veldig god.


Ukens filmanbefaling er forøvrig Pixars "Up". Nydelig.
Åsta er ikke helt sikker på om hun har
så lyst å forlate bylivets komfort, og
søker trøst i Hannas fang.