Konspirasjon! (eller: La hoja de coca no es droga)

Forleden dag var jeg og min vertsmor på handletur på et av byens større supermarkeder. De sporadiske ekskursjonene til disse amerikaniserte betongklossene med hvite flisgulv, friskluftsanlegg (et av de bedre nye ordene i det norske språk) og hyllemeter på hyllemeter med mer eller mindre forskjellige varianter av corn flakes, utgjør svært kjærkomne avbrekk fra heten som herjer Santa Cruz om dagen. Gårdagen var uten tvil den varmeste til nå i oppholdet mitt, og selv den herdede lokalbefolkningen klarer ikke helt å late som ingenting. Det gjør ikke saken det grann bedre at bolivianere, akkurat som nordmenn, ikke kan få snakket nok om været. Samtalene er dog hakket mer monotone, da det ikke virker som om temperaturmålere eller værmelding er noe man i særlig grad bryr seg om. Når man i Norge gjerne varierer med innlegg av typen «Det var 23 grader da jeg sto opp i morges» og «Det er visst meldt enda varmere til helgen», tenker bolivianerne at less is more, det enkle er ofte det beste, hvorfor gjøre det vanskelig etc., og sier simpelthen «Qué calor!» (For en varme!). Ja, svarer man da. I dag har det vært veldig varmt.

Fra spøk til alvor. Kjøpesentre er ikke den eneste manifestasjonen av amerikansk innflytelse man ser her i Bolivia, og heller ikke den verste. Stadig press fra De Forente Stater i nord har tradisjonelt sett plassert Bolivia mellom barken og veden i flere sammenhenger. Eksempelvis er Bolivia storprodusent av koka, en plante som i tusenvis av år har blitt ansett som et vidundermiddel som kurerer både hodepine, neseblod, magesår og astma, og har du tenkt deg til La Paz, Potosí eller andre byer i høylandet, kan jeg garantere at koka-te vil bli din beste venn i kampen mot høydesyken. Så hva er problemet? Amerikansk narkotikapolitikk. Fra kokabladene kan man ekstrahere alkaloiden kokain, som, sammen med cirka 14 andre stoffer, etter å ha blitt utsatt for visse kjemiske prosesser, blir til det forbudte stoffet vi kjenner som, du gjettet det; kokain.

Kokainmisbruk er ikke særlig utbredt i verken Bolivia eller Latin-Amerika som sådan. Det er det derimot i USA. Det er hevet over enhver tvil at kokainen framstilles av kokablader fra Bolivia, Peru og Colombia, men det aller meste av sluttproduktet finner på en eller annen måte veien til USA eller Europa, gjerne ved hjelp av litt korttenkte, storbrystede norsk-bolivianske jenter på heisatur. Ifølge USA er løsningen på dette problemet det man kaller coca eradication. Siden 1961 har den amerikanske regjeringen drevet utrydding av kokaplantasjer i den andinske regionen av Sør-Amerika, ved bruk av kjemiske ugressmidler, brenning og kutting, metoder som alle tre har betydelig negativ innvirkning på miljøet. President Evo Morales har ved flere anledninger presisert at «koka er IKKE kokain», og det sies at han ved én anledning tok fram et kokablad foran en FN-forsamling, pekte og sa «Dette er grønt, ikke hvitt». Hardcore. Koka er lovlig i Bolivia og Peru, men ellers forbudt over hele verden. I USA gjør man ett eneste unntak. Stepan Company i New Jersey har lisens til å importere kokablader. Hvorfor? De-kokainisert kokaekstrakt er en av ingrediensene i Coca Cola. Sa noen dobbeltmoral?

USA har gjennom flere tiår over en lav sko lagt seg oppi boliviansk politikk og nærmest diktert endel beslutninger gjennom incentivering, som USAID, trusler, tvang og det man rett og slett vil kalle snikete, ufint, skittent spill. I august 2006, under George W. Bush, ble Philip S. Goldberg utnevnt til ambassadør i Bolivia av det amerikanske senatet. Året etter kom de første anklagene om at den amerikanske ambassaden drev med finansiering av opposisjonen, det vil si høyresiden, i Bolivia. Etter avsløringer om at ambassaden hadde instruert Peace Corps-frivillige til å spionere og samle informasjon om eventuelle cubanere eller venezolanere som måtte befinne seg i Bolivia, og episoder der Goldberg offentlig gjorde narr av Bolivia og Morales-regjeringen, ble Goldberg først nektet adgang til presidentpalasset, og i september 2008, utvist fra Bolivia og erklært persona non grata. Den amerikanske regjeringen benektet alle anklager, og sa at beskyldningene mot Goldberg var grunnløse. Ambassaden drev utelukkende med diplomati.

23. oktober i år, mer eller mindre ett år etter, ble det kjent at Barack Obama kommer til å nominere Goldberg til stillingen Assistant Secretary at the Bureau of Intelligence and Research. Álvaro García Linera, visepresident i Bolivia, hadde dette å si om saken: «Man går ikke fra utenrikstjenesten til å bli etterretningssjef i verdens største supermakt på en-to-tre. Det er ikke som å skifte dress.» Jeg har bare én ting å si til det: Word.