Burn

I helgen hadde vi storfint besøk fra La Paz, og siden søndag var Erika Paolas bursdag, bestemte vi oss for å ta turen til et av de utallige bassenganleggene som ligger spredt rundtomkring i byens umiddelbare periferi, til glede for hete cruceños fra middelklassen. Etter å ha kapret hver sin solseng, og hatt noen turer i bassenget, registrerte jeg at jeg så smått begynte å bli litt rød. Jeg burde nok ha smurt meg, tenkte jeg, og gjorde det. Altfor sent. Det var ikke før vi kom tilbake til byen sent om ettermiddagen at jeg skjønte hvor ille det faktisk var, men det var lite å gjøre med det, og Erika og jeg gikk for å spise og gå på kino. Jeg må ha sett ganske pussig ut, der jeg gikk, rød som en tomat, med det mest vanvittige bikiniskillet i historien, men man har jo etterhvert blitt vant til å tiltrekke seg oppmerksomhet på grunn av hudfargen, så det gikk greit.

Kristian og Erika Paola på bursdagsmiddag.

Det som ikke gikk like greit, var å kjøpe popcorn til filmen. Mens vi sto i kø kjente jeg plutselig en velkjent svimmelhet, alle lyder ble på mystisk vis vattdempet, og jeg tenkte at nå, nå besvimer jeg, og det blir ikke litt gøy engang. Besvime på Cine Center, det er en skjebne verre døden, var det eneste jeg klarte å fokusere på mens jeg lette etter et sted å sette meg ned. Jeg så for meg hysteriet som ville oppstå, all den uønskede og ekle oppmerksomheten jeg nødvendigvis kom til å få, og sist, men ikke minst, at noen kanskje kom til å prøve å løfte meg eller noe, og at jeg da sannsynligvis faktisk kom til å dø av smertene det ville forårsake at noen kom borti huden min. Jeg greide imidlertid å avverge katastrofen da jeg fant et toalett og fikk litt kaldvann i ansiktet, og alt ble meget bedre da vi endelig kom inn i den kjølige kinosalen.

Filmen, som vi trodde var en ganske vanlig sexy komedie, var alt annet enn det. Enda et eksempel på at å oversette filmtitler ikke alltid er like vellyket. Diabólica Tentación, sto det på plakaten, over et forholdsvis hot bilde av Megan Fox. Djevelsk fristelse. Tja, det høres ut som lettspist underholdning på en søndagskveld, tenkte vi, og ante fred og ingen fare. Det skulle vise seg at "djevelsk" var brukt i ganske bokstavelig forstand, og at filmen egentlig het Jennifer's Body, og var en klassisk high school-grøsser. Ta en neve hoggtenner, bøtter med blod, spy alá Exorsisten og litt klining venninner imellom (MYE lyd i salen på dette tidspunktet), og du treffer rett hjem hos det latinamerikanske publikum.

Selvportrett: Dokumentering. 

Bildet yter egentlig ikke rødfargen rettferdighet.

Nå er det tirsdag, og jeg må fremdeles gjøre alle ting veldig sakte for å unngå den kjipe følelsen av at huden holder på å vrenges av kroppen. Regnet som skulle komme til lørdag, har enda ikke kommet, men i dag er det overskyet og ganske lovende. The bright side er at jeg har lært å ligge helt stille på rygg og sove.

Plaskebasseng bak huset er fint når varmen er som verst. Kristian og José har det storveis.