Tre og en halv time i en brigadists liv

Det er ikke alle brigadedagene som er like fylte med arbeidsoppgaver. Faktisk er det de færreste. Forleden dag skulle jeg imidlertid ut og gjøre to intervjuer i Plan3000, den desidert kjipeste og mest slummete bydelen i Santa Cruz. Etter at jeg skjønte at Ana Rubena ikke hadde tenkt å være med, men sende meg alene for å finne to ukjente mennesker på to ukjente steder, brukte jeg hele formiddagen til å grue meg, men da ettermiddagen kom, var det bare å komme seg avgårde. Så, for at dere (dette er meg når jeg går ut fra at mer enn én person leser bloggen... Hei Mamma!) skal få et inntrykk av akkurat hvordan det går for seg når man skal utføre forholdsvis enkle oppgaver her til lands, har jeg skrevet ned Beretningen om Tirsdag 12. november 2009, steg for steg.

16.30 Drar hjemmefra. Litt nervøs, vet ikke helt hvor jeg skal. Har fått beskjed om å ta micro nummer 96, 86 eller 59.
16.33 Lar 86 og 59 passere fordi jeg plutselig ikke er helt sikker på om det var det hun sa likevel.
16.38 Tar 96. Den går ikke dit jeg skal.
16.53 Går av microen og spør etter veien. Det er visst litt langt. Begynner å gå.
16.55 Spør om veien på nytt. Det er fremdeles langt.
16.56 Tar en annen micro.
16.59 Går av. Spør en "cholita" (urfolkskvinne) hvor Casa de la Juventud Igualitaria er. Det er der, sier hun og peker på huset ved siden av.
17.00 Går inn i huset, og spør en dame. Hun vet ikke hva jeg snakker om. Går tilbake i retningen jeg kom fra.
17.01 Ser huset, og går inn.
17.02 Spør etter Milton, mitt ukjente intervjuobjekt. Ingen vet hvor han er. Han er i hvert fall ikke der.
17.05 Noen ringer Milton. De er ikke helt enige om hvor han er.
17.10 Prater med en tilfeldig fyr som heter Boris. Milton skal visstnok komme snart.
17.20 Føler meg teit, og går ut og setter meg på fortauskanten.
17.30 Milton er en halvtime forsinket.
17.39 Begynner å spille Snake. Selvfølgelig har jeg Snake på moblofonen min, åjadda!
17.411 Taper. Hvem bryr seg om Snake uansett? Snake er et dustespill.
17.45 Bekymret for at Milton kanskje har kommet uten at jeg vet hvem han er.
17.47 Ser en moped som heter Hunda.
17.55 Prater med Boris om etymologien til ordet "Norge".
18.13 Milton ankommer!
18.14 Milton sier at jeg heller kan intervjue en annen fyr. Javel.
18.21 Intervjuet er over. Takk for meg. Begynner å gå mot stedet der neste intervju skal foregå.
18.25 En mann slenger ut utstyret og tisser på gata rett foran meg.
18.55 Kjøper cuñape, den eneste bakevaren jeg kan spise, som er lagd av yuca-mel istedetfor hvete.
18.57 Legger merke til at jeg ikke har småpenger til micro hjem, og kjøper kaffe og havregryn for å få veksel.
18.59 Spør folk om de vet hvor boden til don Tomas er.
19.01 Finner boden. Don Tomas er ikke der, men kona hans sier at jeg skal sette meg ned og hjelpe henne å selge. Javel.
19.03 En trillebår med bananer går forbi med en liten dame på slep.
19.10 Don Tomas ringer kona si. Hun sier "Ja, hun er her, hun har ventet lenge!"
19.26 En mann går forbi med et lass juletreglitter slengt over skulderen. Det er ca. 25 grader ute. Absurd.
19.29 Don Tomas ankommer, og det viser seg at vi faktisk har hilst før, og at han kjenner meg igjen. Jeg føler meg nesten litt lokal.
19.47 Intervjuet er over.
19.52 Jeg setter meg på rett micro på første forsøk. Mestringsfølelsen er på topp, og jeg sender mer enn én skrytemelding. Jepp.