Jeg er i Bolivia og prøver meg for første gang som blogger, i fall noen skulle ha interesse av å følge med på hva som skjer!

lørdag 12. september 2009

En bloggjomfrus debut

Så. Etter mye om og men setter jeg meg ned for å skrive det aller første innlegget i min aller første blogg. Jeg har en mistanke om at jeg ikke egentlig er en blogger, men om det finnes et passende tidspunkt for å teste det ut, så er det vel strengt tatt nå.

Jeg er i Bolivia. Nærmere bestemt Santa Cruz. Jeg er på solidaritetsbrigade sammen med ni andre nydelige mennesker, og jeg skal iløpet av de neste fire-fem månedene prøve å lære noe jeg ikke kunne fra før. Det er altså mye å ta av. I utgangspunktet skal jeg jobbe i Radio Integración, en bitteliten radiostasjon i slumstrøket Plan 3000 her i Santa Cruz. Media her til lands er stortsett privateid, og dermed høyrevridd så det suser etter, og det er ikke lett å finne alternative nyhetskilder, eller bli hørt dersom man befinner seg på venstresiden i politikken.

I Radio Integración er det alltid "open mic", og med endel politisk kritikk, en slump folkeopplysning og en masse oppvigleri, kan det bli rett så interessant. Da jeg fikk vite at jeg skulle jobbe i radio tenkte jeg at jeg i hvert fall skulle være i et miljø der folk måtte komme i tide og følge tidsplaner. Dengang ei. At programmet begynner klokken ti, betyr på ingen måte at man ikke kan spille musikk fram til halv elleve, når programlederen kommer slentrende, og atpåtil må ordne noen ting og snakke med noen folk før han endelig kan gå på lufta. At programlederen reiser avgårde til La Paz og blir borte en hel uke uten at noen helt vet hvor han er eller når han har tenkt å komme tilbake, er også fullstendig uproblematisk.

Jeg bor i en vertsfamilie i en litt shady del av byen. Hvis jeg kommer hjem sent om kvelden, skjer det rett som det er at taxisjåføren krever å se på at jeg låser meg inn, fordi "acá asaltan". Her blir du ranet. Høye murer med glasskår og piggtråd, store porter og hengelås er standarden i hele byen. Familien min består av Ana Rubena og Gerardo, hvis soverom også fungerer som TV-stue, og kjøkken når det er dårlig vær. Innenfor deres rom er soverommet til barna Belén og Manuel, på 7 og 3 år, adskilt med en murvegg som ikke egentlig har noen dør, bare en åpenbar mangel på murstein i form av et rektangel på høykant. Utenfor er det et lite baderom med elektrisk dusj, og under tak er "vaskeriet", to store vasker med kaldt vann, der man vasker opp, vasker hendene og vasker klær. Gasskomfyren står rett ved siden av, og vi spiser stortsett ute. Ved porten står det et lite hus med panelvegger og blikktak. Det var tidligere et kontor, men fungerer nå som soverom for meg og min nye spanske storebror Daniel.

Den enkle standarden var det egentlig overraskende lett å venne seg til. Det verste er å ikke ha internett hjemme. Det er når jeg ikke har anledning til å kommunisere med hvem det skal være til enhver tid at jeg merker hvor avhengig jeg er av nettopp det, og hvor isolert jeg kan føle meg, spesielt de dagene som er litt kjipe. Og de har det med å være litt flere enn vanlig sånn i begynnelsen av noe helt nytt. Heldigvis er huset til koordinator José bare en 10 minutters busstur unna. Der finnes det trådløst internett, og døra er alltid åpen. Det vil si, døra er selvfølgelig alltid låst og det er umulig å klatre over muren uten å ta massiv skade av det, men det går alltid an å ringe på.

Sånn er dét.

3 kommentarer:

  1. Hei Maren Anne!
    Mamma og jeg har lest på bloggen din. Flott at de passer på deg der nede. Synes egentlig at du er heldig som får oppleve kontrastene omkring i verden. Skulle gjerne vært sammen med deg.Vi har fått reisebrevet fra deg idag og det var opplysende og flott. Dåkker har gjort en kanonjobb. Vi skal følge med videre.
    Mams og paps.

    SvarSlett
  2. Så koselig at du har skaffet deg blogg! Vi savner deg her på Sogn, bare så du vet det :) skal tipse folk om denne bloggen i hvert fall

    SvarSlett
  3. Hei.

    Bra førstepost og lovende blogg! Håper du fortsetter å blogge, for du (i motsetning til ganske mange andre bloggere) kan fortelle oss mye interessant og lærerikt.

    Ønsker deg et morsomt og spennende opphold!

    Hilsen Helge

    SvarSlett